Sårbarhetsskanning: Slik finner du svakheter før angriperne gjør det
Sårbarhetsskanning er en av de mest effektive måtene å få oversikt over sikkerheten i it-miljøet ditt på. Angripere leter kontinuerlig etter åpne porter, utdaterte programvareversjoner og feilkonfigurerte tjenester. En sårbarhetsskanning gjør det samme, men med den forskjellen at resultatene brukes til å rette feilene før noen utnytter dem.
Mange virksomheter vet at de bør gjøre noe med sikkerheten, men har vanskelig for å vite hvor de skal begynne. Denne teksten forklarer hva sårbarhetsskanning er, hvorfor det er viktig, hvordan prosessen foregår, og hva du bør se etter når du skal velge en leverandør.
Hva er sårbarhetsskanning?
Sårbarhetsskanning er en automatisert eller semi-automatisk prosess der systemer, nettverk og applikasjoner undersøkes for kjente sikkerhetshull. Skanneren sammenligner det den finner med databaser over kjente sårbarheter, slik som CVE-listen, og rapporterer hva som bør håndteres.
Det er viktig å skille sårbarhetsskanning fra penetrasjonstesting. En sårbarhetsskanning er bred og gir en oversikt over mange systemer på kort tid. En penetrasjonstest er dypere og forsøker aktivt å utnytte sårbarhetene for å vise hva en angriper faktisk kunne oppnådd. Begge har sin plass, og for mange virksomheter er sårbarhetsskanning det naturlige første steget.
Hvorfor er sårbarhetsskanning viktig?
Det er ikke lenger spørsmål om en virksomhet blir angrepet, men når. Løsepengevirus, datainnbrudd og svindel rammer både store og små aktører. Mange av angrepene utnytter sårbarheter som har vært kjent i måneder eller år, men som aldri er rettet opp.
Regelmessig sårbarhetsskanning hjelper deg med å holde oversikt over hvilke systemer du har, hvilke versjoner som kjører, og hvilke svakheter som finnes. Det gir også et bedre grunnlag for beslutninger om investeringer i sikkerhet, fordi du kan vise konkrete funn i stedet for å gjette.
Det er også en økonomisk fordel. Å oppdage og fikse en sårbarhet tidlig koster langt mindre enn å håndtere et faktisk sikkerhetsbrudd, med tap av data, driftsstans, tilliten til kunder og eventuelle bøter.
Hvordan foregår en sårbarhetsskanning?
En typisk sårbarhetsskanning følger noen faste steg. Først avklarer man omfanget: hvilke IP-adresser, domener, systemer og applikasjoner som skal inngå. Deretter kjøres skanningen, ofte med verktøy som gjennomsøker tjenester, versjonsnummer og konfigurasjoner.
Når skanningen er ferdig, må resultatene analyseres. Ikke alle funn er like alvorlige, og noen kan være falske positive. En god leverandør vurderer funnene manuelt, sjekker hvor sannsynlig det er at sårbarheten kan utnyttes, og vurderer konsekvensen for virksomheten. Resultatet leveres som en rapport med prioriterte tiltak.
Til slutt bør skanningen følges opp. Det er først når sårbarhetene faktisk er rettet at det er gjort nytte av arbeidet. Mange virksomheter setter derfor opp en ny skanning etter en tid for å kontrollere at tiltakene har virket.
Ulike typer sårbarhetsskanning
Det finnes flere varianter, og den riktige velges ut fra behov og type miljø. Nettverksskanning fokuserer på servere, arbeidsstasjoner, nettverksutstyr og tjenester som er synlige på nettverket. Webapplikasjonsskanning undersøker nettsider og løsninger for svakheter som SQL-injeksjon, manglende autentisering eller usikker håndtering av data. Skyskanning ser på konfigurasjonen i skytjenester som Microsoft Azure, AWS og Google Cloud, der feil innstillinger ofte er den største risikoen.
Det finnes også skille mellom ekstern og intern skanning. Ekstern skanning simulerer hvordan noen utenfra ser virksomheten din og avdekker det som er eksponert mot internett. Intern skanning gjøres fra innsiden av nettverket og avdekker hva en angriper kan oppnå hvis han allerede har fått fotfeste, for eksempel gjennom en phishing-e-post.
Hva koster sårbarhetsskanning?
Prisen varierer mye avhengig av omfang, frekvens og type skanning. En enkel ekstern skanning av et lite antall systemer kan være relativt rimelig, mens omfattende skanning av store og komplekse miljøer krever mer tid og kompetanse. Mange leverandører tilbyr også abonnementer med jevnlige skanninger, noe som ofte er mer kostnadseffektivt enn enkeltstående oppdrag.
Når du sammenligner tilbud, bør du se på hva som faktisk er inkludert. Er det manuell analyse av funnene, eller bare en automatisk rapport? Får du hjelp til å prioritere og rette opp? Er det en oppfølgingsskanning inkludert? Et lavt pristilbud kan fort bli dyrt hvis resultatene er vanskelige å bruke.
Regelverk og krav
For mange virksomheter er sårbarhetsskanning ikke bare anbefalt, men påkrevd. Personopplysningsloven og GDPR stiller krav om å sikre personopplysninger med tilstrekkelige tekniske og organisatoriske tiltak. Sikkerhetsvurderinger og jevnlig testing er en del av dette.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet har utgitt grunnprinsipper for IKT-sikkerhet som anbefaler systematisk sårbarhetshåndtering. I tillegg fører EUs NIS2-direktiv til strengere krav for en rekke sektorer, blant annet energi, helse, transport og digital infrastruktur. Her blir løpende sårbarhetshåndtering stadig viktigere. Kunder og samarbeidspartnere stiller også stadig oftere krav om dokumentert sikkerhetsarbeid, særlig i anbudsprosesser.
Slik velger du riktig leverandør
Kvaliteten på en sårbarhetsskanning avhenger i stor grad av leverandøren. Se etter erfaring med lignende miljøer og bransjer, og spør om hvilke verktøy som brukes. Gode leverandører bruker etablerte skannere, men kombinerer dem med egen kompetanse for å vurdere funnene riktig.
Vær også oppmerksom på kompetanse og sertifiseringer, for eksempel innen informasjonssikkerhet. Be gjerne om eksempel på rapporter, slik at du ser hvor tydelig og handlingsrettet resultatet er. En rapport som bare lister opp hundrevis av funn uten prioritering, gir lite verdi til ledelsen eller it-avdelingen.
Det er også lurt å avklare hvordan data håndteres. Skanningen vil gi innsikt i sårbare systemer, og denne informasjonen må beskyttes. Sjekk at leverandøren har rutiner for taushetsplikt, datasikkerhet og sikker lagring av resultater.
Fra funn til handling
Det er lett å bli overveldet av en lang liste med funn. Derfor bør tiltakene prioriteres etter alvorlighet, utnyttbarhet og verdien av det som står på spill. Sårbarheter som kan utnyttes uten innlogging og som påvirker kritiske systemer, må rettes først. Deretter kommer tiltak som reduserer risikoen mer langsiktig, for eksempel bedre rutiner for oppdateringer, endring av standardpassord og innføring av flerfaktorautentisering.
Sårbarhetsskanning bør derfor ses som en del av en større prosess for kontinuerlig sikkerhetsarbeid, ikke som et engangstiltak. Systemer endres, nye tjenester tas i bruk og nye sårbarheter oppdages hele tiden. Den virksomheten som skanner jevnlig og følger opp funnene, står seg best over tid.
Finn riktig hjelp til sårbarhetsskanning
Mange virksomheter vet at de har behov for sårbarhetsskanning, men det kan være utfordrende å finne en leverandør som passer akkurat deres behov, bransje og budsjett. Vi formidler oppdrag fra kunder som trenger sårbarhetsskanning til kvalifiserte leverandører. Du beskriver behovet ditt, så hjelper vi deg med å finne en leverandør som har riktig kompetanse og erfaring.
Enten du trenger en engangsskanning før en lansering, en jevnlig overvåking av nettverket eller en vurdering av skymiljøet, kan vi hjelpe deg videre. Ta kontakt i dag, så får du en rask og uforpliktende hjelp til å komme i gang med å sikre virksomheten din.
Sårbarhetsskanning i andre områder